I en frodig, grøn skog som ligger mellom bølgende åser, var det et hemmelig sted kalt hviskende skoger. Dyrene som bodde der var ikke vanlige dyr. De kunne snakke, fortelle historier og til og med drømme om eventyr langt utenfor trærne. Blant dem var en liten, nysgjerrig rev ved navn Finn, som alltid var ivrig etter å utforske. En lys morgen, mens solen tittet gjennom bladene, lå Finn på sitt favoritt mose område og så opp mot himmelen. "Hvorfor ser verden så stor ut?" undret han høyt. "Jeg skulle ønske jeg kunne se alt!" Akkurat da fløy bestevennen hans, Bella blåfugl, ned fra en gren. "Finn, hvis du virkelig vil se verden, må du være modig," kvitrede hun.
Finn Og Vennerne Finder Undrenes Træ Og Dets Hemmeligheder - 1
"Men husk, skogen vil alltid være hjemmet ditt. " Finns ører perkede opp. "Tror du jeg kan? Tror du jeg kan dra på et ekte eventyr?" "Åh, absolutt!" svarte Bella og brettet ut vingene sine. "Men du trenger hjelp. La oss samle noen venner!" Bella ropte ut gjennom skogen, og snart ble en liten gruppe dyr med Oliver den kloke gamle uglen, Pip den leken ekorn, og Tilly den sjenerte skilpadden. De ble alle enige om å hjelpe Finn på hans store eventyr. "Jeg vil guide deg fra himmelen," sa Bella muntert. "Jeg kan holde et øye med farer.
Finn Og Vennerne Finder Undrenes Træ Og Dets Hemmeligheder - 2
" "Jeg skal bære snacks," sa Pip og fylte de små kinnene sine med eikenøtter. "Eventyr trenger snacks!" "Og jeg," hootet Oliver, "vil dele min visdom. Du vet aldri når en gåte kan komme til nytte. " Tilly nikket sakte. "Jeg kommer også. selv om jeg ikke er så rask. " Med planen satt, marsjerte vennene mot kanten av hviskende skoger, der en funkende elv strakte seg foran dem. Finn nølte.
Finn Og Vennerne Finder Undrenes Træ Og Dets Hemmeligheder - 3
"Hva om verden er for stor?" sa han stille. Oliver fløy over til ham. "Verden kan være stor," sa han, "men du er smart og snill. Det er stort nok. " Beroliget tok Finn et skritt frem, og sammen krysset de elven, og fulgte en sti som førte til en eng fylt med blomster i alle farger. Sommerfugler danset i luften, og Finn følte hjertet hans svulme av glede. Men snart kom de til en høy, steinete bakke.
Finn Og Vennerne Finder Undrenes Træ Og Dets Hemmeligheder - 4
Et skilt ved bunnen leste "Klatre forsiktig. Overraskelser venter på toppen. " "Jeg liker ikke overraskelser," mumlet Tilly og trakk hodet sitt inn i skallet. "Vi er her sammen," sa Finn og smilte til henne. "La oss se hva som er på toppen. " Klatringen var vanskelig. Pip klatret foran, mens Bella fløy over, heiet dem på.
Finn Og Vennerne Finder Undrenes Træ Og Dets Hemmeligheder - 5
Tilly tok seg tid, og Finn ble ved siden av henne. Da de endelig nådde toppen, gispte de i ærefrykt. Foran dem strakte det seg et gyllent felt som glitret i sollyset. I sentrum sto et glitrende tre som var annerledes enn noe de noen gang hadde sett. Bladene glitret som stjerner, og røttene lyste mykt. "Det er vakkert!" hvisket Bella da hun landet på en av grenene. Plutselig begynte treet å snakke, med en stemme som var myk og varm som raslingen av blader i vinden.
Finn Og Vennerne Finder Undrenes Træ Og Dets Hemmeligheder - 6
"Modige reisende, dere har nådd Undrenes tre. Hva bringer dere hit?" Finn trådte frem, halen hans logret nervøst. "Jeg ville se verden," sa han. "Jeg ville vite hva som er der ute. " Treet svaiet forsiktig. "Verden er vid og full av underverker, lille rev. Men noen ganger er de største skattene vennene og hjemmet du allerede har.
Finn Og Vennerne Finder Undrenes Træ Og Dets Hemmeligheder - 7
" Finn tenkte på vennene sine, hvordan Bella hadde guidet dem, hvordan Pip hadde fått dem til å le, hvordan Oliver hadde delt sin visdom, og hvordan Tilly hadde vært så modig til tross for frykten sin. Han innså at treet hadde rett. "Men hvorfor glitrer bladene deres?" spurte Pip med store øyne. "Hvert blad holder en ønskedrøm," forklarte treet. "Dere kan hver dra et blad og gjøre et ønske, men husk at ønsker er sterkest når de kommer fra hjertet. " Vennene plukket hver sitt blad. Bella ønsket seg uendelige himmelstrakter å utforske.
Finn Og Vennerne Finder Undrenes Træ Og Dets Hemmeligheder - 8
Pip ønsket seg flere eikenøtter enn han noen gang kunne spise. Oliver ønsket seg at skogen alltid skulle være trygg. Tilly, etter en lang stund, ønsket å være modig hver dag. Til slutt var det Finns tur. Han holdt bladet sitt tett og sa "Jeg ønsker å alltid huske hvor heldig jeg er som har vennene mine. " Treet lyste sterkt. "Ditt ønske er visst, lille rev.
Finn Og Vennerne Finder Undrenes Træ Og Dets Hemmeligheder - 9
Nå gå, og bær minnene dine med deg. " Da de gjorde vei tilbake til hviskende skoger, lo vennene og delte historier om eventyret sitt. Finn følte seg stolt, ikke fordi han hadde sett verden, men fordi han hadde lært hvor spesiell verden hans allerede var. Da de nådde det mosekledde stedet hvor alt begynte, la Finn seg ned og så på himmelen igjen. Denne gangen undret han seg ikke over hvor stor verden var. I stedet tenkte han på hvor stort hjertet hans føltes, fylt med takknemlighet og glede. Og fra den dagen av hadde Finn og vennene hans mange flere eventyr, men de kom alltid tilbake til hviskende skoger, der trærne hvisket historier, og stjernene over så ut til å blunke bare til dem.
Finn Og Vennerne Finder Undrenes Træ Og Dets Hemmeligheder - 10
Han undrede sig over, hvorfor verden så så stor ud, og ville se det hele.
Bella er en blåfugl, der fortalte Finn at være modig og mindede ham om, at skoven altid ville være hans hjem.
En klog ugle ved navn Oliver, en legesyg egernfugl ved navn Pip, og en genert skildpadde ved navn Tilly sluttede sig til Finn.
Det sagde, Klatr forsigtigt. Overraskelser venter på toppen.
De fandt Vidundernes Træ, et magisk træ med glitrende blade.
Træet sagde, at de største skatte er de venner og det hjem, man allerede har.
Finn ønskede at huske hvor heldig han var at have sine venner.
