Det var en gang en liten landsby som lå ved foten av fjellene, hvor det bodde en jente ved navn Ruby. Ruby var seks år gammel, med lyst rødt hår, fregner strødd over nesen, og store, nysgjerrige blå øyne som alltid så ut til å lete etter noe. Hun hadde et hjerte fullt av eventyr og et hode fullt av drømmer. Hver dag forestilte Ruby seg selv på spennende oppdrag, utforskende glemte land, finne skjulte skatter, og møte magiske skapninger.
Ruby bodde sammen med foreldrene sine og sin yngre bror, Milo, i en koselig hytte omkranset av åkre med ville blomster. Hennes beste venn var hunden hennes, Max. Max var en lodden golden retriever med en logrende hale og en nese som kunne snuse seg frem til hva som helst. Uansett hvor Ruby gikk, gikk Max også. Sammen utforsket de skogen i nærheten av landsbyen, klatret i trær, og later som de var oppdagelsesreisende på utkikk etter magiske land.
En lys, solfylt morgen lekte Ruby på engene nær huset sitt, plukket blomster og later som de var magiske ingredienser til en eliksir. Mens hun samlet de lyseste blomstene, la hun merke til noe uvanlig på bakken. Det var et stykke gammelt pergament, halvbegravet i jorden, og dekket av merkelige symboler.
Nysgjerrig børstet Ruby bort jorden og forsiktig brettet ut pergamentet. Hjertet hennes hoppet et slag da hun innså hva det var. Det var et kart! Et skattekart! Og ikke bare et vanlig skattekart, det viste veien til et sted kalt den Skulte Dalen. Den Skulte Dalen var et mystisk sted som Ruby hadde hørt om i historier. Ifølge legenden var det en magisk dal, skjult dypt i fjellene, hvor underverker utenom fantasi kunne finnes.
Rubys øyne lyste av spenning. Dette var det! Dette var eventyret hun hadde ventet på. Hun løp raskt tilbake til hytta og ropte på Max til å følge etter.
"Mamma, Pappa, se hva jeg fant!" Ruby spratt inn døren, holdende kartet i hendene.
Faren hennes så opp fra avisen, og moren hennes kom over for å se hva all oppstyret gjaldt.
"Er det et skattekart?" spurte faren hennes med latter.
"Ja! Det er et kart til den Skulte Dalen! Jeg vil dra og finne det!" sa Ruby, stemmen hennes full av besluttsomhet.
Moren hennes knelte ned og så nøye på kartet. "Den Skulte Dalen, huh? Det høres ut som et riktig eventyr."
"Men det kan være farlig," la faren hennes til, og så litt bekymret ut. "Fjellene kan være vanskelige å navigere, og det er en lang vei å gå."
Rubys mor smilte og la en hånd på skulderen hennes. "Vær forsiktig, Ruby. Men hvis du føler deg trygg, kanskje dette er eventyret du har drømt om. Bare husk å ta med Max, og kom hjem før mørket faller."
Ruby følte en bølge av spenning. Hun klemte foreldrene sine og tok raskt med seg ryggsekken sin. Hun pakket en vannflaske, noen snacks, et lite teppe, og selvfølgelig, kartet. Max bjeffet lykkelig, logrende med halen, klar for hvilket som helst eventyr som lå foran dem.
Og slik la Ruby og Max ut på reisen til den Skulte Dalen. Kartet viste en svingete sti som startet i skogen bak huset deres og ledet dypt inn i fjellene. Rubys hjerte raste mens de gikk gjennom den kjente skogen. Hun hadde utforsket denne skogen så mange ganger, men denne gangen føltes det annerledes. Denne gangen var det ekte magi i luften, hun kunne føle det.
Mens de fulgte stien, ble trærne høyere, og luften ble kjøligere. Ruby og Max gikk i det som føltes som timer, svingende gjennom skogen, krysset glitrende bekker, og klatret opp små bakker. Underveis møtte de alle slags interessante ting fugler med lyst fargede fjær, ekorn som synes å prate ivrig mens de passerte, og til og med en familie av hjort som stille så på dem fra skyggen av trærne.
Etter hvert kom de til foten av fjellene. Ifølge kartet lå inngangen til den Skulte Dalen et sted høyt oppe i fjellene, men kartet sa ikke nøyaktig hvor. Ruby så opp på de tårnende toppene og tok et dypt pust.
"Det kommer til å bli en lang klatring, Max," sa Ruby, og så på sin lodne venn. Max bjeffet i enighet, logrende med halen.
Samlet begynte de å klatre opp den steinete stien som førte oppover fjellet. Jo høyere de klatret, jo kaldere ble luften, og trærne begynte å bli tynnere, og ga vei for steile klipper og gresskledde hyller. Ruby kunne føle at beina hennes ble slitne, men hun hadde ikke tenkt å gi opp. Dette var hennes eventyr, og hun var fast bestemt på å finne den Skulte Dalen.
Etter hvert som de klatret høyere og høyere, begynte vinden å tilta, og mørke skyer rullet inn over hodet. Ruby følte seg litt nervøs. Hun hadde aldri vært så høyt oppe før, og stien ble mer vanskelig å følge. Men akkurat da hun begynte å bekymre seg, begynte Max å bjeffe begeistret. Ruby så opp og så en liten hule som lå i siden av fjellet.
"Kanskje hulen fører til den Skulte Dalen!" tenkte Ruby.
Hun forsiktig tok seg til hulens inngang, med Max som ledet veien. Hulen var mørk og kjølig, men Ruby var ikke redd. Hun tok frem en liten lommelykt fra ryggsekken sin og lyste inn. Hulen så ut til å gå dypere inn i fjellet.
"La oss utforske, Max," sa Ruby, hjertet hennes raste av spenning.
De våget seg inn i hulen, og fottrinnene deres ga ekko mot steinveggene. Jo dypere de gikk, jo mer sikker følte Ruby at de var på rett vei. Plutselig åpnet hulen seg opp i en stor kammer, og der, midt i kammeret, var en lysende steinbue.
"Wow!" utbrøt Ruby. "Dette må være inngangen til den Skulte Dalen!"
Max bjeffet lykkelig, logrende med halen mens han snuste rundt buene. Ruby gikk nærmere, hjertet hennes hamret av spenning. Steinbuen skinte med et mykt, magisk lys, og da hun gikk gjennom den, følte hun en varm bris som passerte forbi henne.
På den andre siden av buen, gispende Ruby av beundring. Hun hadde funnet det. Hun hadde funnet den Skulte Dalen.
Dalen var mer vakker enn noe hun noen gang hadde forestilt seg. Gresset var den grønneste grønn hun noen gang hadde sett, og ville blomster i alle farger dekket bakken. Høye, majestetiske trær med sølvfargede blader kantet kantene av dalen, og en krystallklar elv fløt gjennom senteret, glitrende i sollyset. I det fjerne kunne Ruby se et fossefall som falt ned fra fjellene, og fylte luften med en myk, musikalsk lyd.
"Det er magisk," hvisket Ruby, øynene hennes store av undring.
Max løp foran, bjeffet begeistret mens han plasket i elven. Ruby fulgte etter, hjertet hennes fylt med glede. Hun hadde gjort det hun hadde funnet den Skulte Dalen!
Mens hun utforsket dalen, oppdaget Ruby enda flere underverker. Hun fant en lund med frukttrær med gyldne epler som smakte søtere enn noe hun noen gang hadde spist. Hun så sommerfugler med vinger som skinte som regnbuer og fugler som sang sanger så vakre at de fikk henne til å danse. Det var virkelig et magisk sted.
Men så mye som Ruby elsket den Skulte Dalen, visste hun at hun ikke kunne bli der for alltid. Solen begynte å gå ned, og hun hadde lovet foreldrene sine at hun ville være hjemme før mørket senket seg.
"Jeg kommer tilbake en dag," sa Ruby til Max mens de gjorde seg klar til å gå tilbake til steinbuen.
Da de trådte gjennom buen, så det ut som magien fra dalen ble borte, og de fant seg selv tilbake i hulen. Ruby følte seg litt trist for å forlate dalen bak seg, men hun visste at hun alltid ville bære minnet om eventyret med seg.
Reisen tilbake ned fjellet var lettere enn klatringen opp, og snart var Ruby og Max tilbake i skogen nær landsbyen. Solen begynte akkurat å gå ned, og kastet et varmt, gyllent lys over trærne.
Da de nådde hytta, ventet Rubys foreldre på henne ved døren.
"Fant du den Skulte Dalen?" spurte moren hennes med et kjent smil.
Ruby nikket, ansiktet hennes lyste av spenning. "Jeg gjorde! Det var magisk! Det var gyldne epler, regnbuesommerfugler, og et fossefall! Det var mer vakkert enn jeg noen gang hadde forestilt meg."
Faren hennes lo og kløp henne i håret. "Høres ut som et riktig eventyr, Ruby."
Den kvelden, mens Ruby lå i sengen, tenkte hun på alle de fantastiske tingene hun hadde sett og gjort. Hun hadde vært på et ekte eventyr, funnet en magisk dal, og oppdaget at verden var full av underverker og skjønnhet. Og hun visste at dette bare var begynnelsen på mange flere eventyr som skulle komme.
Mens hun dalte av sted mot søvnen, med Max krøllet opp ved foten av sengen, drømte Ruby om den Skulte Dalen og alle skattene den inneholdt. Og i hjertet hennes visste hun at magien fra dalen alltid ville være med henne, uansett hvor hennes neste eventyr tok henne.
Slutt.
