Det var en gang en liten, fredelig landsby omgitt av åser og skoger, hvor det bodde en liten jente ved navn Sophie. Sophie var syv år gammel, med gyllenbrunt hår og klare blå øyne som glitret av nysgjerrighet. Hun stilte alltid spørsmål, drømte alltid om nye eventyr, og undret seg alltid over verden utenfor landsbyen sin.
Sophie elsket å leke ute, spesielt nær skogen i kanten av landsbyen. Hun tilbrakte timer der, klatret i trær, danset med vinden, og så på fuglene fly høyt på himmelen. Men mer enn noe annet, elsket Sophie historier om magi. Hun trodde at et sted, skjult dypt i verden, fantes steder fylt med magi, bare ventende på å bli oppdaget.
En solfylt ettermiddag, mens Sophie utforsket sin favorittdel av skogen, fanget noe uvanlig blikket hennes. Bak et stort, gammelt eiketre var en liten trevl door, nesten skjult av røtter og eføy. Sophie hadde aldri sett denne døren før, selv om hun hadde lekt i den delen av skogen mange ganger.
Nysgjerrig gikk Sophie bort til døren og dyttet den forsiktig opp. Til sin overraskelse var det ikke mer av skogen bak døren, men en lysende sti som så ut til å glitre under sollyset. Luften rundt henne ble lettere, og hun følte en varme i hjertet, som om døren nettopp hadde åpnet seg til en verden full av underverker.
Uten å tenke seg om, steg Sophie gjennom døren.
På den andre siden fant hun seg selv i det mest fortryllende stedet hun noensinne hadde sett. Det var en magisk hage, ulikt noe hun kunne ha forestilt seg. Trærne var høye og storslåtte, bladene glitret med sølv og gull. Blomster blomstret rundt henne i alle regnbuens farger, og de så ut til å gløde med et eget lys. Luften var fylt med den søte duften av blomster, og myk musikk, som klokkespill, spilte rundt henne.
I midten av hagen stod en stor fontene laget av glitrende, klart krystall, og i midten av fontenen var en liten statue av en klok ugle med vingene utstrakt. Vannet i fontenen glødet svakt og så ut til å danse i luften før det falt forsiktig tilbake i bassenget under.
Sophie&rsquos øyne ble store av forbløffelse. &ldquoDette må være et magisk sted!&rdquo hvisket hun til seg selv.
Akkurat da talte en myk stemme fra bak henne. &ldquoHallo, Sophie.&rdquo
Overrasket snudde Sophie seg for å se en liten, glitrende skapning svevende bare noen feet over bakken. Det var en fe, med delikate vinger som glitret som diamanter og et vennlig smil som fikk Sophie til å føle seg umiddelbart til ro.
&ldquoDu kjenner navnet mitt?&rdquo spurte Sophie, med hjertet som raste av spenning.
Feen nikket og lo. &ldquoSelvfølgelig! Vi har ventet på deg, Sophie.&rdquo
&ldquoVi?&rdquo spurte Sophie og så seg rundt.
Som om det var et signal, begynte flere magiske skapninger å dukke opp bak trærne og blomstene. Det var flere feer, hver funklende med sine unike farger. Det var også små, lekne dyr kaniner med pels som glitret som stjernestøv, fugler som sang i perfekt harmoni, og til og med en liten enhjørning med et sølvhorn som skinte i sollyset.
Sophie kunne ikke tro sine egne øyne. &ldquoHvor er jeg?&rdquo spurte hun.
&ldquoDette er den Fortryllede Hagen,&rdquo forklarte den første feen. &ldquoDet er et magisk sted hvor alt er fylt med liv, skjønnhet, og under. Men det er en grunn til at vi har brakt deg hit, Sophie.&rdquo
Sophies nysgjerrighet vokste enda mer. &ldquoHvorfor tok dere meg hit?&rdquo
Feens smil ble litt mindre. Hun så litt trist ut. &ldquoMagien i hagen blekner. Noe er galt, og hvis vi ikke fikser det snart, vil hagen miste sin magi for alltid.&rdquo
Sophie følte en bølge av besluttsomhet. &ldquoHvordan kan jeg hjelpe?&rdquo spurte hun.
Feens ansikt lyste opp. &ldquoDu er den som kan gjenopprette magien, Sophie. Et sted i hagen, skjult dypt i den fortryllede skogen, er Magiens Hjerte. Det er en liten, glitrende perle som holder magien i hagen i live. Men det har blitt tapt, og uten det blekner hagens magi.&rdquo
Sophies hjerte begynte å rase. Dette var sjansen hennes til å dra på et ekte magisk eventyr! &ldquoJeg skal finne Magiens Hjerte,&rdquo lovet hun. &ldquoHvor skal jeg begynne?&rdquo
Feen flagret med vingene og pekte mot den fjerne kanten av hagen, hvor trærne vokste høyere og mørkere. &ldquoInngangen til den fortryllede skogen er den veien. Men vær forsiktig, Sophie. Skogen er full av utfordringer. Du må være modig, snill, og smart for å finne Magiens Hjerte.&rdquo
&ldquoJeg er klar,&rdquo sa Sophie og følte seg bestemt.
Med feens veiledning satte Sophie av gårde mot den fortryllede skogen. Mens hun gikk, begynte luften rundt henne å endre seg. Den varme brisen som hadde fylt hagen ble kjøligere, og trærne vokste tettere sammen, med greinene som vridde seg og dreide over henne som en labyrint.
Sophie gikk forsiktig, og holdt øynene og ørene åpne for et tegn på Magiens Hjerte. Underveis møtte hun mange utfordringer. Først kom hun over en høy, glitrende tornvegg som blokkerte veien hennes.
&ldquoHvordan kommer jeg meg forbi?&rdquo tenkte Sophie.
Akkurat da fløy en liten, gylden fugl ned og landet på skulderen hennes. &ldquoDu må være snill mot skogen,&rdquo kvitrede fuglen. &ldquoTornene flytter seg kun for de som viser vennlighet.&rdquo
Sophie tenkte et øyeblikk, og smilte så og berørte forsiktig tornene. &ldquoTakk for at du vokter skogen,&rdquo hvisket hun. &ldquoMen jeg må passere for å hjelpe med å redde magien.&rdquo
Så snart hun hadde sagt det, begynte tornene å bevege seg, og delte seg for å lage en vei for henne. Sophie smilte og fortsatte på reisen sin.
Neste kom Sophie til en bred, glitrende elv som så ut til å være for dyp til å vade over og for rask til å svømme gjennom. Hun så seg rundt etter en måte å krysse på, men kunne ikke finne en.
&ldquoHvordan skal jeg komme meg over til den andre siden?&rdquo undret hun.
Før hun kunne bekymre seg for mye, dukket en vennlig bever opp fra buskene, med en bunke med pinner. &ldquoIkke bekymre deg!&rdquo sa beveren med et glis. &ldquoVi bygger en bro sammen.&rdquo
Arbeidende side om side med beveren, brukte Sophie pinnene til å bygge en liten, men solid bro over elven. Da den var ferdig, takket hun beveren og fortsatte på veien sin.
Til slutt, etter det som føltes som timer med gåing, nådde Sophie den dypeste delen av den fortryllede skogen. I midten av en liten lysning stod et høyt, glitrende tre med sølvaktig bark og blader som funklet som stjerner. Ved foten av treet stod en liten steinpedestal, og på pedestal satt Magiens Hjerte, en vakker, glitrende edelsten som pulserte med lys.
Sophies hjerte hoppet av glede. Hun hadde funnet det!
Men akkurat da hun trådte frem for å ta Magiens Hjerte, begynte bakken under føttene hennes å riste, og en dyp stemme ekkoet gjennom skogen.
&ldquoHvem våger å ta Magiens Hjerte?&rdquo brølte stemmen.
Sophie frøs på stedet og så seg rundt. Bak det glitrende treet dukket en stor, skyggefull skikkelse opp. Det var Vakten av Hjertet, en magisk skapning som var satt til å beskytte Magiens Hjerte.
&ldquoJeg jeg er Sophie,&rdquo stammer hun. &ldquoMagien i hagen blekner, og jeg trenger Magiens Hjerte for å gjenopprette det.&rdquo
Vakten nærmet seg henne, med øynene som glødet med en intens lys. &ldquoBare de som er virkelig verdige kan ta Hjertet,&rdquo sa den.
Sophie tok et dypt åndedrag. &ldquoJeg har prøvd å være snill og modig på reisen min, og jeg er her for å hjelpe hagen. Vær så snill, la meg ta det.&rdquo
Vakten studerte henne i lang tid. Så, sakte, nikket den. &ldquoDu har bevist deg selv verdig,&rdquo sa den. &ldquoTa Magiens Hjerte, og bruk det klokt.&rdquo
Sophie trådte frem og løftet forsiktig den glitrende perlen fra pedestal. Så snart hun gjorde det, så ut som hele skogen våknet til liv. Trærne lyste enda sterkere, luften fylltes med den søte duften av blomster, og myk musikk spilte rundt henne.
Med Magiens Hjerte i hånden, skyndte Sophie seg tilbake til hagen. Så snart hun kom tilbake, strømmet feene og dyrene mot henne, ansiktene deres fylt med håp.
&ldquoJeg fant det!&rdquo sa Sophie og holdt opp den glitrende perlen.
Feen som først hadde hilst på henne, fløy over til henne og smilte. &ldquoDu har reddet hagen, Sophie,&rdquo sa hun.
Sophie plasserte Magiens Hjerte i midten av den krystallklare fontenen, og så snart hun gjorde det, brøt hele hagen ut i liv. Blomstene blomstret klarere enn noen gang, trærne glitret med gyllent lys, og luften var fylt med lykke og latter.
Magien var gjenopprettet.
Feene og dyrene samlet seg rundt Sophie, jublet og feiret. &ldquoTakk, Sophie,&rdquo sa feen. &ldquoDu er en sann venn av den Fortryllede Hagen, og du vil alltid være velkommen her.&rdquo
Sophie smilte, hjertet fylt med glede. Hun hadde vært på et ekte magisk eventyr, og hun hadde reddet hagen. Men enda viktigere, hun hadde lært viktigheten av vennlighet, mot og å tro på seg selv.
Som solen begynte å gå ned, visste Sophie at det var på tide å dra hjem. Hun sa farvel til sine nye venner, og lovet å besøke dem igjen snart. Da hun trådte tilbake gjennom den lille tre døren, befant hun seg tilbake i skogen nær landsbyen sin.
Magien fra den Fortryllede Hagen hadde falmet fra synet, men Sophie visste at den fortsatt var der, ventende på hennes neste eventyr.
Og dermed kom Sophie hjem, med hjertet fylt av undring og magi, og visste at verden var full av fantastiske muligheter for dem som våget å tro.
Slutt.
