Lena hadde alltid vært et nysgjerrig barn. Hun elsket å utforske skogen bak huset sitt, og later som om de ledet til magiske land fylt med eventyr. En kveld, da solen sank under horisonten og stjernene begynte å glitre, snublet hun over noe uvanlig en sølvfarget dør som sto alene midt i en lysning. Den hadde ingen vegger, ingen ramme, bare en skinnende overflate som reflekterte måneskinnet som en vannpøl.
Hjertet hennes raste av spenning da hun strakk ut hånden og berørte håndtaket. I det øyeblikket fingrene hennes traff det, svingte døren åpen og avslørte en virvlende tunnel av dype blått og lilla. Før hun kunne trekke seg tilbake, trakk et plutselig vindkast henne inn. Hun rullet fremover, snurret gjennom luften, og landet forsiktig på mykt gress.
Lena satte seg opp og gispet. Hun var ikke lenger i skogen nær hjemmet sitt. Hun befant seg i et stort felt under en himmel fylt med lyse stjerner, selv om det ikke var natt. Trærne skinte med sølvfargede blader, og bakken glitret som om den var dekket med små diamanter.
Merkelige flytende lanterner svevde gjennom luften og kastet et mykt lys over alt.
Et lite vesen med store, lyse øyne og vinger som en libelle flagret mot henne. Det hadde en liten kropp dekket av myk pels, og vingene laget en mild summelyd.
"Velkommen til Evernight!" kvitre det.
"Evernight?" spurte Lena, mens hun reiste seg. "Hvor er det?" Vesenet snurret i luften. "Du er i kongeriket der natten aldri tar slutt, men det er ikke mørkt. Det gløder alltid! Jeg heter Flicker. Hvem er du?"
"Jeg er Lena. " Hun så seg rundt med beundring. "Dette stedet er vakkert. "
Flicker nikket.
"Det er det, men det er i trøbbel. Starstone, som holder Evernight glødende, har blitt stjålet, og uten den vil lyset falme, og mørket vil ta over. "
Lenas øyne ble store. "Det høres forferdelig ut! Hvem tok det?"
"Skyggekongen," sa Flicker med lav stemme. "Han bor i Hollow Mountains, langt forbi Silver Forest. "
Lena følte en bølge av spenning. Dette var akkurat som de eventyrene hun alltid hadde drømt om. "Kanskje jeg kan hjelpe!" Flicker klappet med de små hendene. "Det ville vært fantastisk, men reisen er farlig. Du må krysse River of Whispers, løse gåtene til Moon Sphinx, og finne en vei inn i Skyggekongens slott. "
Lena strammet skuldrene. "La oss gjøre det.
"
Flicker ledet henne gjennom Silver Forest, der trærne mumlet svakt som om de hvisket hemmeligheter til hverandre. Lena la merke til at hver gang hun berørte et tre, skinte det lysere et øyeblikk.
"Hvorfor gjør de det?" spurte hun.
"De sanser vennlighet," forklarte Flicker. "Evernight er et sted for lys, og vennlighet gjør det sterkere. "
Etter å ha gått i det som føltes som en time, nådde de River of Whispers. Vannet reflekterte himmelen perfekt, noe som fikk det til å se ut som en elv av stjerner. Men uhyggelige stemmer fløt fra overflaten, mumlende tvil og frykt. "Du vil aldri lykkes," hvisket stemmene. "Snus nå. Du er for liten, for svak. "
Lena skjelvde.
"Hvordan krysser vi?"
Flicker pekte på en rekke steiner. "Viskingene prøver å gjøre deg redd. Hvis du tror på deg selv, vil de svinne hen. "
Da hun tok et dypt pust, trådte Lena på den første steinen. Viskingene ble høyere, men hun fokuserte på målet sitt. "Jeg er modig," hvisket hun til seg selv.
For hver skritt ble viskningene svakere, til de ikke var mer enn et fjernt mumling. Da hun nådde den andre siden, smilte hun. "Jeg klarte det!"
Flicker klappet. "Bra jobba! Nå må vi møte Moon Sphinx. " De gikk til de nådde en gigantisk steinbue. Under den satt et majestetisk vesen med kroppen til en løve og ansiktet til en vis gammel ugle.
Øynene skinte som månen.
"For å passere må du løse gåten min," sa Moon Sphinx med dyp stemme. Den rømmet halsen og resiterte
"Jeg har ingen bein, men jeg løper,
jeg har ikke lunger, men jeg puster,
jeg har ikke munn, men jeg hvisker.
Hva er jeg?" Lena tenkte hardt. Hun gjentok gåten for seg selv, og vurderte hvert ledetråd. "Løper uten bein. puster uten lunger. hvisker uten munn. "
Plutselig smilte hun. "Vinden!"
Moon Sphinx nikket. "Korrekt. Du kan passere.
"
Lena og Flicker skyndte seg gjennom buen, og nådde endelig Hollow Mountains. Et mørkt slott ragget på toppen, omkranset av virvlende skygger.
"Hvordan kommer vi inn?" spurte Lena. Flicker pekte på små, lysende skapninger som fløy i nærheten av inngangen. "De er Glow Sprites. De er redde for mørket, men elsker historier. "
Lena fikk en idé. Hun satte seg på en stein og begynte å fortelle en historie om hjemmet sitt, om eventyrene hennes i skogen, om gangen hun bygde et trehus med vennene sine. Glow Sprites samlet seg rundt, og lysene deres ble sterkere.
Etter hvert som gløden deres intensivert, ble skyggene nær inngangen svakere, og avslørte en skjult dør. Lena dyttet den opp, og de smøg seg inn.
Slottet var kaldt og mørkt, med lange korridorer som vridde seg i alle retninger.
I midten av den store salen, oppå et podium, lå den stjålne Starstone, pulserende svakt med lys.
Men før Lena kunne nå den, dukket en skyggefull skikkelse opp. Skyggekongen. Hans form var laget av virvlende mørke, med glødende røde øyne. "Hvem våger å gå inn i mitt slott?" brølte han.
Lena tok et dypt pust og trådte frem. "Det gjør jeg. Evernight trenger Starstone tilbake. "
Skyggekongen lo. "Og hvorfor skulle jeg gi det til deg?"
Lena tenkte et øyeblikk. Hun visste at å kjempe mot ham ikke ville fungere. I stedet prøvde hun noe annet.
"Fordi lys og mørke er ment å eksistere sammen," sa hun. "Uten lys er det ingen skygge, og uten skygge har lys ingen kontrast. Du trenger ikke å stjele Starstone for å ha en plass i Evernight. "
Skyggekongen nølte. "Tror du jeg hører hjemme i Evernight?" Lena nikket. "Alle gjør det. Selv skygger kan være vakre når de danser i lyset. "
Skyggekongen så på sin egen virvlende form, deretter på den svake Starstone. Langsomt plukket han det opp og rakte det til Lena. "Kanskje. du har rett. "
Så snart Lena tok Starstone, sprøytet det ut i strålende lys, og fylte slottet med varme.
Skyggene myknet og blandet seg fredelig med gløden.
Flicker jublet. "Du gjorde det, Lena!"
Skyggekongen ga et lite smil før han ble borte i luften, hans mørke ikke lenger truende, men mildt, som den kjølige skyggen på en solfylt dag. Lena og Flicker returnerte Starstone til sin rettmessige plass i hjertet av Evernight. Kongeriket skinte lysere enn noensinne, og trærne, elvene og lanternene glitret gledefullt.
Som belønning ga herskerne av Evernight Lena en sølvnøkkel. "Dette vil tillate deg å komme tilbake når som helst du ønsker," sa de.
Lena takket dem og, med et siste blikk på den vakre, glødende verden, trådte hun gjennom den sølvfargede døren igjen.
Hun fant seg selv tilbake i skogen, solen steget opp på himmelen. Hun holdt nøkkelen i hånden, smilte og visste at eventyr, vennskap og kreativitet alltid ville veilede henne, enten i Evernight eller i sin egen verden.
Og fra den dagen, når hun møtte en utfordring, husket hun leksjonene hun hadde lært Tro på deg selv, løs problemer med vennlighet og kreativitet, og se alltid skjønnheten i både lys og skygge.
