Det var en gang en frodig, grønn skog som lå mellom høye, snødekte fjell og en sprudlende blå innsjø, hvor det var en skjult landsby der dyr av alle slag levde sammen i harmoni. Denne landsbyen, kjent som Wonderwood, var et magisk sted hvor dyrene kunne snakke, le og dele drømmene sine med hverandre. Ørnene svevde gjennom himmelen, revene snek seg gjennom trærne, kaninene hoppet langs myke gressveier, og bjørnene ruslet fredelig ved elvebredden. Alt i Wonderwood så perfekt ut, helt til en dag noe ekstraordinært skjedde. En lys morgen, en nysgjerrig liten ekorn ved navn Sammy skyndte seg ut av sitt trehus, med den fluffy halen hans dirrende av spenning. Sammy var kjent i hele Wonderwood som det mest eventyrlystne ekornet i skogen. Mens andre dyr var fornøyde med å samle mat eller leke på engene, elsket Sammy å utforske nye steder og drømme om storslåtte eventyr. I dag hadde Sammy en følelse av at noe spesielt var i ferd med å skje.
Da han hoppet ned stien til landsbytorget, så han sine beste venner Bella, en smart ung rev med flammende oransje pels, og Oliver, en snill ugle med fjær så myke som skyer. "God morgen, Sammy!" ropte Bella, med de amberfargede øynene som glitret. "Hvor er du på vei i all hast?" "Noe fantastisk kommer til å skje i dag, jeg kan kjenne det!" kvitret Sammy, med de små potene som banket av spenning. Oliver flagret med vingene sine og hørte forsiktig. "Jeg håper følelsen din er riktig, Sammy. Men hva slags fantastisk ting forventer du?"Før Sammy kunne svare, fylte et plutselig lys himmelen, etterfulgt av en glitrende regnbue som buet ned i hjertet av skogen. De tre vennene stirret, med store øyne og målløse, mens regnbuen syntes å nynne med en magisk melodi. "Så du det?!" kvitrede Sammy.
"Vi må finne ut hvor regnbuen ender!" Bella lente hodet sitt tankefullt. "Regnbuer forsvinner vanligvis før du rekker å nå dem. Men denne ser. annerledes ut. Kanskje den er magisk!"Oliver justerte de små brillene sine med en vinge. "Hvis det er magi, må vi være forsiktige. Men jeg er enig i at vi bør undersøke. La oss gå!"De tre vennene satte av gårde med en gang, og fulgte stien av glitrende farger gjennom skogen.
På veien passerte de andre dyr som stoppet for å se i undring. "Hvor skal dere?" spurte Molly, kaninen, med de lange ørene som dirret. "Til enden av regnbuen!" ropte Sammy tilbake. "Hvem vet hva vi finner?"Molly hoppet med for å bli med dem, og snart fulgte flere dyr Benny beveren, som alltid var klar for en utfordring, Rosie hjorten, som elsket å utforske, og til og med Gus, den grumpy gamle bjørnen, som mumlet men hemmelig likte spenningen. Mens gruppen reiste dypere inn i skogen, ble trærne høyere, med bladene som raslet som hvisking. Luften føltes kjøligere, og sollyset danset gjennom grenene i gyldne stråler. Regnbuen ble lysere, og ledet dem til en lysning de aldri hadde sett før. I sentrum av lysningen sto en praktfull gylden port, dekorert med glitrende juveler som glitret som stjerner.
Dyrene samlet seg rundt, med halene som viftet og vingene som flagret av spenning. Sammy trådte frem og la en pote på porten. Til alles forbauselse, svingte den stille opp, og avslørte en lysende sti laget helt av stjernestøv. "Wow," hvisket Bella. "Dette må være det mest magiske stedet i verden. ""La oss gå!" sa Sammy, og hoppet fremover. Dyrene fulgte stjernestøvstien, som snodde seg gjennom en verden ulik noe de noen gang hadde sett. Det var sukkersøte trær med blader som sang mykt når vinden blåste, elver av flytende sølv hvor fisk med glitrende skjell hoppet glede, og mark med blomster som glødet svakt i måneskinnet.
Men da de våget seg videre, oppdaget de noe uventet. Ved enden av stjernestøvstien sto en stor krystallkuppel, og inne i den lå en liten, trist drage. Dragens skjell var en blendende blanding av blått og gull, men øynene var fylt med tårer. "Hallo?" ropte Sammy forsiktig, idet han nærmet seg. "Er du ok?"Dragen snufset og så opp. "Å, hei," sa den med en myk, melodiøs stemme. "Jeg er Sparkle. Jeg har vært fanget her så lenge, og vokter magien i dette landet.
Men jeg er så ensom. Jeg ønsker å se verden utenfor porten. "Dyrenes hjerter verket for den lille dragen. Bella trådte frem. "Hvorfor er du fanget her, Sparkle?" Sparkle sukket. "For lenge siden ble jeg valgt til å beskytte dette magiske stedet. Men porten kan bare åpnes av de med snille og modige hjerter, som deres. Jeg håpet noen som dere ville komme, slik at jeg endelig kunne dra og dele min magi med verden.
"Sammys øyne lyste opp. "Da kom med oss! Vi skal vise deg Wonderwood, og du vil aldri være ensom igjen!"Sparkle nølte. "Men hva om magien her forsvinner hvis jeg drar?" Oliver hulede tankefullt. "Kanskje magien ikke bare er på dette stedet. Kanskje den er i deg, Sparkle. Hvis du deler den med andre, kan den bli enda sterkere. "Draes øyne ble store.
"Tror dere virkelig det?""Det gjør vi!" sa Molly, med nesen som dirret. "Wonderwood er full av dyr som ville elsket å møte deg!" Sparkle smilte for første gang, og krystallkuppelen begynte å bli svakere. Dyrene jublet mens den lille dragen strakte ut vingene og steg ut i frisk luft. Sammen gikk de tilbake langs stjernestøvstien, gjennom den gyldne porten, og inn i skogen. Da de nådde Wonderwood, var landsbyen forvandlet. Sparkles tilstedeværelse brakte ny magi til landet. Trærne glødet med levende farger, elven glitret som diamanter, og stjernene over så ut til å blinke litt lysere.
Dyrene ønsket Sparkle velkommen med åpne poter, vinger og hover. Sparkle følte en varme i hjertet den aldri hadde kjent før vennskap. Fra den dagen ble Sparkle en elsket del av Wonderwood. Den lille dragen brukte sin magi til å hjelpe landsbyen og gjøre livet enda mer gledelig for alle. Og når det gjaldt Sammy, Bella og Oliver, fortsatte de å utforske, alltid klare for sitt neste eventyr. Og slik, i den magiske landsbyen Wonderwood, hvor dyr og en liten drage levde lykkelig sammen, oppdaget de den mest kraftfulle magien av alle magien av vennlighet, mot og vennskap. Slutt.