En Fortryllende Reise For Å Redde Sweetlands Regnbuefontene

Det var en gang, i en stille liten landsby som lå mellom de rullende åsene og en glitrende blå elv, en nysgjerrig ung gutt ved navn Leo. Han hadde klare øyne som glitret som stjernene og en haug med uflidd brunt hår som nektet å bli børstet. Leo elsket én ting mer enn noe annet i verden historier om eventyr. Han kunne sitte i timevis og høre på landsbyens forteller, drømme om magiske land og modige oppdrag. En solfylt morgen, mens Leo vandret gjennom engen nær hjemmet sitt, la han merke til noe uvanlig som skjulte seg i det høye gresset. Det var en liten, glitrende nøkkel som funklet i sollyset som om den var laget av rent gull. Leo plukket den opp, snudde den i hendene. Den var liten, ikke større enn lillefingeren hans, og gravert med spiraler og stjerner. "Hva kan dette låse opp?" undret han høyt. Akkurat som han tenkte på dette, hvisket en myk stemme "Nøkkelen velger søkeren, og søkeren må velge reisen. " Leo snudde seg, men det var ingen der. Så, som om det var magi, delte gresset seg for å avdekke en gammel tre dør som sto oppreist midt i engen. Døren hadde ingen vegger rundt seg, bare rammen og selve døren, som om den førte til ingen steder. Men i midten av døren var det et lite nøkkelhull, perfekt formet for nøkkelen Leo hadde funnet. Hjertet hans banket av spenning, og Leo stakk nøkkelen inn i låsen og vred den. Døren knirket åpen, og en vind av varm, søt lukt suste forbi ham. Uten et øyeblikks nøling trådte han gjennom. På den andre siden av døren fant Leo seg i et land som var ulikt noe han noen gang hadde sett. Himmelen var en virvel av rosa og oransje, og fluffy skyer fløt så lavt at man nesten kunne ta på dem. Jorden under ham var myk og glitret som sukker. I det fjerne så han tårnende pepperkaker, elver av boblende sjokolade og marker med blomster som luktet som tyggegummi. "Velkommen, reisende!" brølte en munter stemme. Leo snudde seg for å se et lite, rundt vesen som vralte mot ham. Det var omtrent på størrelse med en vannmelon, dekket av blå pels, med store, vennlige øyne og et smil så bredt som en halvmåne. "Jeg er Pippin, guiden til Sweetland. Og du må være den nye eventyreren!" Leo smilte. "Jeg er Leo! Hvilket slags eventyr skal vi ut på?" Pippins øyne glitret. "Åh, det er stort! Du ser, Regnbuefontenen hjertet av Sweetland har sluttet å flyte. Uten den vil Sweetlands magi falme. Vi må finne de tre Stjerne Søtsakene for å starte det igjen. Er du klar?" Leo nikket ivrig, og de dro av sted. Deres første stopp var Lakris Skogen, hvor trærne var høye, vridde stammer av lakris i alle tenkelige farger. Men skogen var mørk, og de måtte finne veien gjennom en labyrint av klissete vinstokker. "Husk, Leo," sa Pippin, "noen ganger er den beste måten fremover å tenke i stedet for å haste. " Leo tenkte hardt, og så la han merke til et mykt skjær i det fjerne. Ved å følge lyset, fant de snart veien til en lysning hvor den første Stjerne Søtsaken en glødende rød godteri formet som en stjerne stod på et piedestal. "Én ned, to igjen!" heiet Pippin. Neste stopp var Soda Pop Fjellene, hvor geysir av brus sprøytet opp i himmelen. Den andre Stjerne Søtsaken var skjult på toppen av det høyeste fjellet, men stien var glatt av brusbobler. "Vi må jobbe sammen!" sa Leo. Han og Pippin holdt hender, og hjalp hverandre å balansere mens de klatret. Da de nådde toppen, ventet den blå Stjerne Søtsaken på dem, skinte som sommerhimlen. Deres endelige destinasjon var Gummidropshulene, en serie huler fylt med glødende gummidrops. Men hulene var voktet av en grinete Marshmallow Drage som ikke ville la noen passere. "Hvorfor vil du ta Stjerne Søtsaken?" rullet dragen, stemmen dens rumlet som torden. Leo trådte frem modig. "Vi trenger den for å redde Sweetland," forklarte han. "Regnbuefontenen har sluttet å flyte, og hvis vi ikke fikser det, vil ditt vakre hjem miste sin magi. " Dragen vippet hodet, den marshmallowete kroppen vaklet litt. "Dere er ikke her for å stjele den for dere selv?" "Nei," sa Leo, og ristet på hodet. "Vi vil bare hjelpe. " Dragens øyne myknet. "Vel, lille venn. Hvis hjertet ditt er sant, kan du ta den. " Den trådte til side, og Leo plukket forsiktig opp den gule Stjerne Søtsaken. Med alle tre Stjerne Søtsakene i hånden, skyndte Leo og Pippin seg tilbake til Regnbuefontenen. Fontenen var høy og laget av krystall, men skålene var tørre og livløse. Pippin plasserte Stjerne Søtsakene i tre spor på bunnen av fontenen. I et øyeblikk skjedde ingenting. Så, med en myk summing, sprøytet fontenen til liv! Strømmer av glitrende vann i hver farge av regnbuen fosset ned, fylte luften med en søt, magisk duft. Sweetland ble levende med farger og glede. Peppekakene sto høyere, sjokoladeelvene boblet klarere, og gummidropsblomstene blomstret i alle tenkelige nyanser. Pippin snurret rundt av glede. "Du gjorde det, Leo! Du reddet Sweetland!" Leo strålte av stolthet. "Det var et teamarbeid. " Som belønning for sitt mot, ga Pippin Leo et lite, glitrende stykke regnbuegodteri. "Dette er et stykke av Sweetlands magi," sa Pippin. "Når du ser på det, vil du huske eventyret ditt her. " Med det ledet Pippin Leo tilbake til den magiske døren. Leo trådte gjennom og fant seg selv tilbake i engen, den gyldne nøkkelen fortsatt i hånden. Døren forsvant med et mykt glimt, og etterlot seg bare minnet om hans utrolige reise. Fra den dagen av bar Leo det regnbuefargede godteriet i lommen, og hver gang han så på det, smilte han, og husket landet Sweetland og eventyret som hadde lært ham kraften i mot, vennlighet og samarbeid. Og selv om han aldri fant den magiske døren igjen, visste han at eventyrets ånd alltid ville være med ham, uansett hvor han gikk. Slutt.