Det var en gang, i en fargerik landsby kalt Regnbuedalen, en seks år gammel jente ved navn Lily. Hun hadde lys blå øyne, og håret hennes var like gyllent som solskinnet. Lily elsket å utforske blomsterengene som omga hjemmet hennes. Men det hun elsket mest, var historiene bestemor hennes fortalte om magi. Hver kveld før hun la seg, satt Lily ved peisen og lyttet intenst mens bestemor snakket om trollmenn, feer og fortryllede skoger. En kveld, mens solen gikk ned og malte himmelen i rosa og oransje nyanser, spurte Lily bestemor "Tror du magi er ekte?" Bestemor smilte varmt og sa "Min kjære, hvis du tror på magi, vil den være ekte for deg." De ordene ble med Lily, og fylte hjertet hennes med nysgjerrighet og spenning.
Dagen etter bestemte Lily seg for å begi seg dypere inn i skogen enn hun noen gang hadde gjort før. Hun pakket en liten pose med favorittlekene sine epleskiver, småkaker og en liten flaske lemonade. Mens hun danset langs stien, la hun merke til at bladene hvisket til hverandre i den milde brisen, og solstrålene danset lekende på bakken. Lily følte en boblende spenning i magen. "Kanskje i dag er dagen jeg oppdager litt magi!" tenkte hun.
Etter å ha gått en stund, snublet Lily over en lysning hun aldri hadde sett før. I sentrum av lysningen stod et enormt gammelt eiketre, med greinene som strakte seg mot himmelen. Men det som fanget oppmerksomheten hennes var ikke bare treet, men en liten dør som var utskåret i stammen. Døren var malt i lyse farger, og små glitrende edelstenner prydet kantene. Lilys hjerte banket raskt mens hun gikk nærmere. Hun dyttet forsiktig på døren, og til sin overraskelse knirket den opp.
Inne var treet hulrommet og strømmet av et varmt, innbydende lys. Til hennes forbauselse så hun flere små skapninger som jobbet flittig inne. De var små, ikke høyere enn hånden hennes, med vinger som glitret som regnbuer. De så opp og smilte til henne. "Velkommen, Lily!" sang de i kor. "Vi har ventet på deg!"
Lilys øyne ble store av forbauselse. "Hvem er dere?" spurte hun, med en stemme fylt av undring. "Vi er Magiske Spriter," svarte en av spritene, mens den flagret med vingene. "Vi holder magien i Regnbuedalen i live!" Lily kunne ikke tro sine egne ører. Magiske Spriter! Dette var bedre enn noen historie bestemoren hennes hadde fortalt henne.
De Magiske Spritene forklarte at magien i dalen var i ferd med å blekne fordi landsbyboerne hadde sluttet å tro på den. De trengte Lilys hjelp til å gjenopprette magien. "Men hvordan kan jeg hjelpe?" spurte hun, med en stemme fylt av besluttsomhet. En av spritene rakte henne en glitrende, gyllen nøkkel. "Denne nøkkelen vil låse opp Troens Skatt, gjemt dypt inne i den Fortryllede Skogen. Hvis du finner den og tar den med tilbake, vil magien komme tilbake!"
Med nøkkelen i hånden følte Lily et rush av mot. "Jeg skal gjøre det!" utbrøt hun. Spritene jublet, og de fløy rundt henne i glede, og etterlot seg spor av glitrende støv i luften. "Husk, du må tro på magi, og den vil veilede deg," sa en liten sprit mens den pekte mot en sti som ledet dypere inn i skogen.
Lily la ut på sitt eventyr, med den gyldne nøkkelen klamret tett i hånden. Jo dypere hun gikk inn i skogen, jo mer magisk ble det. Trær glitret med sølvblader, og blomster funklet med juveler. Hun lyttet til de herlige lydene av latter og musikk som ledet henne nærmere Troens Skatt. Underveis møtte hun en klok gammel ugle som satt på en gren. "Hoo hoo! Hva bringer deg til min del av skogen?" spurte han.
"Jeg leter etter Troens Skatt for å gjenopprette magien til Regnbuedalen!" svarte Lily selvsikkert. Uglen nikket godkjennende. "Ah, et verdig oppdrag! Husk, min kjære, skatten ligger ikke bare i gull og juveler, men i hjertene til de som tror." Med de ordene pekte han henne mot en gammel sti som ville føre henne nærmere målet.
Etter en lang reise fylt med underverker og små utfordringer, nådde Lily til slutt en praktfull lysning. I sentrum så hun en kiste laget av glitrende krystall. Den var vakker og strålte lys i alle retninger. Hun nærmet seg kisten, hjertet hennes dunket av forventning, og satte den gyldne nøkkelen i låsen. Med et mykt klikk åpnet kisten seg, og avslørte et blendende lys som fylte lysningen.
Da lyset omsluttet henne, hørte hun hviskene fra de Magiske Spritene i hjertet sitt. "Den virkelige skatten er troen du bærer innenfor deg. Del den med andre." Da hun innså sannheten i ordene deres, lukket Lily øynene og tenkte på alle menneskene i landsbyen vennene hennes, familien hennes, alle hun elsket. Da hun åpnet øynene, holdt hun en liten, glitrende stein som pulserte med varme i hånden.
Dette var Troens Skatt! Lily skyndte seg tilbake til lysningen, ånden hennes lysnet og hjertet fullt av håp. Da hun kom tilbake, samlet de Magiske Spritene seg rundt henne, med øyne som skinte av spenning. "Du gjorde det, Lily!" jublet de. Hun viste dem den glitrende steinen, og da hun holdt den høyt, skyllet en bølge av magi over dalen. Farger kom tilbake til blomstene, glede fylte luften, og landsbyboerne kunne føle magien røre seg i hjertet deres igjen.
Fra den dagen av ble Lily landsbyens ambassadør for magi. Hun delte sin historie om eventyr, og oppmuntret alle til å tro på magi og de fantastiske tingene den kunne bringe. De Magiske Spritene forble nær henne, og hjalp henne å spre glede og undring gjennom Regnbuedalen. Landsbyen ble et sted hvor drømmer blomstret og lykken hersket, alt fordi en liten jente ved navn Lily trodde på magi.
Og så blomstrende Regnbuedalen med liv og farge, og minnet alle om at hvor det finnes tro, vil magi alltid følge. Lily lærte at å tro på magi handler om å tro på seg selv og gleden inni. Og hun levde lykkelig alle sine dager, omgitt av magien av vennskap, undring og kjærlighet.
