Det var en gang, i et gledelig land fylt med blomsterrike enger og glitrende bekker, en ung ekorn ved navn Sammy. Sammy var kjent over hele skogen for sine nysgjerrige øyne og sin iver etter å utforske. Han elsket å løpe langs svingete stier, lytte til fuglenes sanger, og se den milde dansen til sommerfuglene. Men mer enn noe annet, drømte Sammy om å oppdage et hemmelig sted som ingen i skogen noen gang hadde sett, et sted fylt med magi.
En solfylt morgen, mens dugg fortsatt hang på bladene og luften luktet som honning og fersk jord, møtte Sammy en vennlig liten kanin ved navn Rosie. Rosie hadde myk, fluffy pels og et hjerte fullt av eventyr. "Sammy," sa hun spent, "jeg har hørt hvisking fra vinden om en skjult lund kalt Glitterende Lysning, hvor trærne snakker og blomstene fniser. La oss finne det sammen!" Sammys øyne glitret av glede, og uten et øyeblikks nøling, nikket han og inviterte Rosie på ryggen sin. Sammen la de ut dypere inn i skogen, hvor de høye trærne dannet en grønn bue over hodet deres og lekent lys danset på bakken.
På reisen møtte de mange vennlige dyr som ble med på oppdraget deres. Snart møtte de Benny ilderen, som var klok og litt grumpy, men alltid villig til å hjelpe, og Millie musen, som var liten, men modig, med sine skjegg som dirret av besluttsomhet. Hver venn hadde et spesielt talent Benny kjente hver hemmelig sti gjennom buskene, og Millie hadde de skarpeste øynene til å fange selv de minste ledetrådene.
På veien passerte den glade gruppen en boblende bekk som sang glade melodier mens den fløt over glatte steiner. De hvilet ved vannet og lyttet til vannets fortelling om en glitrende hule skjult bak et fossefall. "Kanskje hulen har en ledetråd om Glitterende Lysning," foreslo Benny med sin dype, ettertenksomme stemme. Med samarbeid og en følelse av undring bestemte vennene seg for å følge lyden av vannet, hjertene deres dunket av spenning som milde trommer.
De kom snart til et stort fossefall, hvis sølvaktige tåke laget regnbuer i sollyset. Holdende hender og små hender, tiptoe de bak fossen og oppdaget en smal hule, hvis vegger glitret med krystaller. Inne i hulen skinte det med mykt, mystisk lys, og der i midten lå en glatt stein gravert med nysgjerrige symboler. Millie skyndte seg frem og undersøkte steinen nøye. "Hør," pep hun, "hvis du banker den forsiktig, lager den en lyd som en klokkespill!"
Sammy banket forsiktig på steinen med en liten eikenøtt, og akkurat som den siste tonen av den lille klokkespill forsvant, svang en hemmelig dør i huleveggen sakte åpen. Vennene utvekslet begeistrede blikk og trådte gjennom døren inn i en verden de aldri hadde sett før. De fant seg selv i en stor, lysende hage Glitterende Lysning.
I dette fortryllede stedet glitret hver blomst som en liten stjerne, og trærne hvisket forsiktig til hverandre mens en varm bris klødde bladene deres. I midten av Lysningen sto et stort eiketre som glødet med gyllent lys. Da vennene nærmet seg, bøyde eiketrærne sakte sin gren mot dem. Med en dyp, mild stemme, snakket treet "Velkommen, små venner. Dere har vist stor vennlighet og mot i deres reise. Jeg er Vokter Eik av dette landet, og det er min ære å dele med dere hemmeligheten til Glitterende Lysning."
Vokter Eik forklarte at Lysningen hadde kraften til å oppfylle drømmer og at den eksisterte for å minne alle skogskreaturene om at vennlighet og vennskap bringer magi inn i verden. Hver blomst, hvert blad og hver dråpe dugg var spesiell fordi det holdt et stykke av den magien. Treet lærte dem en sang en melodi som kunne lyse opp selv de mørkeste hjørnene av skogen og fylle hjerter med håp og glede. Vennene sang i harmoni, stemmene deres blandet seg med raslingen av bladene og summingen fra Lysningen.
Mens de sang, skjedde det noe vidunderlig. Magien fra Lysningen spredte seg ut i skogen. Den brakte farge og lys til selv de roligste delene av skogen og fylte hvert skapnings hjerte med lykke. Dyrene følte seg lettere, som om de bar på et stykke sollys med seg. Glen, den kloke gamle uglen, som satt høyt oppe i et annet fortryllet tre i nærheten, hulte varmt. "I kveld vil skogen være opplyst med strålende stjerner, på grunn av motet og enheten deres," sa Glen med et mildt smil.
Snart la skumringen sitt myke blå sjal over Blinkwood skogen. Månen steg høyt på himmelen, og dens sølvaktige lys blandet seg med magien fra Lysningen for å skape et glitrende panorama. En etter en, omfavnet hver venn magien de hadde oppdaget. Sammy, med sin buskete hale snurrende av glede, lovet å dele leksjonen fra Glitterende Lysning at eventyr er best når de deles med venner. Rosie hoppet spent, følte seg stolt av deres modige reise, mens Benny og Millie så på med fornøyde smil, vel vitende om at de hadde vært en del av noe ekstraordinært.
Reisen hjem var fylt med munter prating og den myke summingen av sangen de hadde lært. De fortalte hvert skapning de møtte om vennlighet, mot, og magien som ble funnet i vennskap. Snart summet hele skogen med en varm spenning, og dyrene begynte å hjelpe hverandre mer enn noen gang før. Selv de sjenerte pinnsvinene og reserverte hjortene kom ut for å leke og le, og oppdaget at den største magien av alt var kjærligheten som ble delt mellom dem.
Og fra den dagen, når noen i skogen følte seg ensom eller redd, kunne de ganske enkelt nynne sangen fra Glitterende Lysning, og litt av dens magi ville heve åndene deres. Sammy, Rosie, Benny, og Millie hadde lært alle at uansett hvor små man er, kan vennlighet og mot lyse opp verden som en stjernehimmel av håp.
Så, dypt inne i den lyse, glitrende skogen, hvor trærne snakker mykt og blomstene fniser i brisen, levde dyrene lykkelig alle sine dager, og verdsatte for alltid det vakre eventyret som viste dem den sanne magien av vennskap og underet av hvert levende vesen.
