Det var en gang en liten by omgitt av høye trær og milde bakker, hvor det bodde en gutt ved navn Tim. Tim var seks år gammel, med store brune øyne og et hode fullt av fantasi. Han elsket å leke ute med vennene sine om dagen, men den tiden han gledet seg mest til var leggetid. Ikke fordi han likte å sove, nei, Tim følte alltid at det var mer moro å ha, men fordi leggetid betydde historier. Hver natt ville moren hans sette seg ved sengen hans og fortelle fantastiske fortellinger om fjerne land og magiske skapninger.
Men en natt, da Tim lå lunt inne i sitt myke blå teppe, skjedde noe uvanlig. Moren hans kysset ham på pannen og hvisket, "God natt, min lille eventyrer. Søte drømmer venter på deg." Akkurat da hun var i ferd med å gå, bøyd hun seg ned og la til, "I kveld, la drømmene dine ta deg et sted spesielt."
Tim ble nysgjerrig. Han hadde aldri fått beskjed om å la drømmene ta ham et sted før. Hva kunne moren hans mene? Da hun stille forlot rommet og slokket lyset, strømmet måneskinnet inn gjennom vinduet og kastet et mykt skjær over sengen hans. Tim lukket øynene og prøvde å forestille seg hvilken slags eventyr som kanskje ventet på ham.
Før han visste ordet av det, dalte Tim av gårde i søvnen, og det var da magien begynte.
Han befant seg i en vakker skog, men dette var ikke noen vanlig skog. Trærne var høye og sølvfargede, bladene deres glitret som stjerner. Gresset under føttene hans skinte svakt, og luften luktet søtt, som blomster som blomstret i måneskinnet. Det var natt, og himmelen over ham var fylt med blinkende stjerner, lysere enn han noen gang hadde sett før.
"Hvor er jeg?" spurte Tim høyt mens han så seg rundt i undring.
Da kom det et mykt rasling fra buskene i nærheten. Tim snudde seg, og til sin overraskelse hoppet en liten, lysende kanin ut. Det var ikke bare en vanlig kanin, denne hadde pels som glitret som månen, og øynene dens skinte som små stjerner.
"Hei, Tim!" sa kaninen med en glad stemme. "Vi har ventet på deg."
Tims øyne ble store av forbauselse. "Du... kan snakke?"
"Selvfølgelig kan jeg!" lo kaninen. "Alt er mulig her i måneskinnsdrømmenes rike. Jeg heter Lumi, og jeg er her for å guide deg på en spesiell reise i kveld."
Tim følte et stikk av spenning i brystet. "En spesiell reise? Hvor skal vi?"
Lumi ristet på sin glitrende nese og sa, "Vi skal møte måneskinnsdyrene. De kommer bare ut om natten, og de har noe veldig spesielt å vise deg. Men først må du tro på magien av natten."
Tim nikket ivrig. "Jeg tror!"
"Bra," sa Lumi med et smil. "Følg meg, så begynner vi eventyret vårt."
Tim fulgte Lumi gjennom den lysende skogen, hjertet hans raste av spenning. Mens de gikk, la Tim merke til flere magiske skapninger som tittet frem fra bak trærne og buskene. Det var lysende sommerfugler som fløy gjennom luften og etterlot lysstriper bak seg, og stille hootende ugler med fjær som glitret som små diamanter. Hele skogen virket levende med magi, og Tim kunne ikke tro at han var en del av det.
Etter en kort spasertur kom de til en lysning i skogen. I sentrum av lysningen stod et gigantisk tre, med grener som strakte seg høyt opp i himmelen og barken som glødet med et mykt sølvlys. Rundt treet var det dyr ulikt noe Tim noen gang hadde sett før. Det var en majestetisk hjort med glitrende gevir, en klok gammel skilpadde hvis skall lyste som månen selv, og en familie med rever med pels som glitret i alle nyanser av blått.
"Disse er måneskinnsdyrene," sa Lumi stolt. "De holder nattemagien i live, og de har ventet på å møte deg."
Tim steg frem, øynene hans vidåpne av undring. Måneskinnsdyrene snudde seg mot ham og smilte varmt.
"Velkommen, Tim," sa hjorten med en dyp og vennlig stemme. "Vi har fulgt med på deg, og i kveld vil vi dele en hemmelighet med deg."
"En hemmelighet?" spurte Tim, nysgjerrigheten hans vekket. "Hva slags hemmelighet?"
Den kloke gamle skilpadden begynte sakte å bevege seg mot Tim og sa, "Hemmeligheten med natten er at den ikke er noe å være redd for. Ser du, natten holder mange underverk og drømmer. Det er en tid for hvile, men også for fantasi og magi. Når du lukker øynene, kan du dra på så mange eventyr du vil, akkurat som du gjør nå."
Tim tenkte over dette. Han hadde alltid likt leggetid, men han hadde aldri visst at natten kunne være så magisk.
"Men hva om jeg får et mareritt?" spurte Tim. "Noen ganger føles natten litt skummel."
Familien av rever nærmet seg, deres blå pels glødet svakt. "Ah," sa morreven, hennes stemme mild. "Mareritt har bare makt hvis du lar dem. Men hvis du tror på nattemagien, som du gjør akkurat nå, kan du forvandle ethvert mareritt til et godt drøm. Du har kontroll over drømmene dine, Tim."
Tim følte en bølge av trøst skylle over seg. Han hadde aldri tenkt på drømmer på den måten før. Han innså at akkurat som i den magiske skogen, kunne han velge å ha vidunderlige eventyr hver gang han lukket øynene. Natten var ikke noe å være redd for det var noe å se frem til.
"Takk," sa Tim til måneskinnsdyrene. "Jeg forstår nå. Natten er like magisk som dagen."
Hjorten nikket. "Det stemmer, Tim. Og husk, hver gang du lukker øynene om natten, vil vi være her, holde magien i live for deg. Du er alltid velkommen i måneskinnsdrømmenes rike."
Tim smilte, følte seg gladere og modigere enn noen gang før. Han så seg rundt på de glitrende dyrene, de skimrende trærne og de blinkende stjernene. Dette var en natt han aldri ville glemme.
Men akkurat da han var i ferd med å spørre Lumi hva de skulle gjøre neste, kjente han en mild bris, og verden rundt ham begynte å blekne. De lysende trærne, de magiske dyrene og den glitrende skogen forsvant sakte, og snart fant Tim seg tilbake i den koselige sengen sin, måneskinnet fremdeles strømmet inn gjennom vinduet.
Han blinket med øynene og smilte for seg selv. For en fantastisk drøm det hadde vært! Han følte seg ikke trist over at det var over, for nå visste han at hver natt bar løftet om et nytt eventyr hvis han bare trodde på nattemagien.
Da Tim krøllet seg dypere inn i teppet sitt, følte han seg varm og trygg, og han hvisket, "God natt, Lumi. God natt, måneskinnsdyr. Jeg skal se dere igjen snart."
Og med det, dalte Tim nok en gang av gårde i søvnen, vel vitende om at måneskinnsdrømmenes rike alltid ville vente på ham.
Slutt.
